-
Handbok for Matindustri
- Chapitre 4 : Gibier
-
Chapitre 1 : Viandes
- Glossaire complet de charcuterie : vocabulaire technique classé par ordre alphabétique (Mise à jour 02-2026)
- Glossaire Ultra Technique — Niveau BTM / BM Charcutier-Traiteur (Mise à jour 02-2026)
- GLOSSAIRE ULTRA TECHNIQUE — Niveau BTM / BM Charcutier-Traiteur (Mise à jour 02-2026)
- PRÉCIS COMPLET — Pâtes pour Pâté en Croûte, Croustade & Préparations Assimilées
- Le pâté, le pâté en croûte et les pâtés croûtes
- Précis sur le pâté, le pâté en croûte et les pâtés croûtes
- RÉFÉRENTIEL TECHNIQUE COMPLET – PÂTÉS & PÂTÉS EN CROÛTE
- Guide complet des pâtés : farces, proportions, techniques et sécurité alimentaire
- Farces en charcuterie : techniques, ingrédients, hygiène et spécialités régionales
- CALCULS ÉCONOMIQUES – PÂTÉS EN CROÛTE & TERRINES
- Guide complet des saucisses et saucissons : préparation, hygiène et sécurité alimentaire
- Histoire des Pâtés et des Pastissiers — De l'Antiquité à nos jours
- Chapitre 1 : Viandes
- Chapitre 1 : Viandes
- PRÉCIS DES SCIENCES ET TECHNOLOGIES AGROALIMENTAIRES
- Chapitre 5 : Produits laitiers
- Chapitre 6 : Légumes
- Chapitre 7 : Céréales et panification
-
Chapitre 8 : Épices et plantes aromatiques
- GLOSSAIRE BOULANGER-PÂTISSIER COMPLET A–Z
- GLOSSAIRE BOULANGER-PÂTISSIER COMPLET A–Z
- Calcul de la température de l’eau en boulangerie
- Référentiel Complet — Températures de Pâte en Fin de Pétrissage
- Hygiène, sécurité et risques en boulangerie-pâtisserie : Guide complet pour professionnels et apprentis
- Chapitre 8 : Épices et plantes aromatiques
- Chapitre 9 : Matières grasses
- Chapitre 10 : Sucres et glucides
- Chapitre 11 : Technologies de cuisson
- Chapitre 12 : Stérilisation et conservation
- Chapitre 13 : Produits condimentaires et sauces
- Chapitre 14 : Boissons et fermentations liquides
- Chapitre 15 : Biotechnologies alimentaires
- Chapitre 16 : Microbiologie alimentaire
- Chapitre 17 : Contaminants et risques chimiques
- Chapitre 18 : Analyse physico-chimique et de laboratoire
- Chapitre 19 : Nutrition et formulation
- Chapitre 20 : Analyse sensorielle
- Chapitre 21 : Génie des procédés agroalimentaires
- Chapitre 21 : Génie des procédés agroalimentaires
- Chapitre 22 : Conditionnement et emballage
- Chapitre 22 : Conditionnement et emballage
- Chapitre 23 : Automatisation et industrie 4.0
- Chapitre 24 : Logistique et chaîne d’approvisionnement
- Chapitre 21 : Génie des procédés agroalimentaires
- Chapitre 25 : Traçabilité, qualité et réglementation
- Håndbok i næringsmiddelvitenskap og -teknologi
- Grunnlaget for matlaging
- Sausar
- Krydder og smakstilsetjingar
- Tilbehøyr
- Pasta
- Grønsaker
- Egg
- Krydder
-
Bakeri
- Bases techniques universelles
- Fermentations & Levains
- Céréales & Farines du monde
- Techniques de cuisson
- Boulangerie Française
- Boulangerie Européenne
- Boulangerie Asiatique
- Boulangerie Amériques
- Boulangerie Afrique et Orient
- Viennoiserie & Pâtisserie sèche
- Pains plats & Grillés
- Sans Gluten & Spécialités
- Pains rapides
- Smaker fra Frankrike
- Forrettar
- Gatekjøkkenmat
- Burgerar
- Bowls
- Lidenskap for kjøt
- Havsmakar
- Spekemat
- Dessert
- Drikkjevarer
Svinekraft – rustikk regional base for tradisjonelle retter med kraftig smak
Svinekraft – rustikk regional base for tradisjonelle retter med kraftig smak
Land / Region
Land: Frankrike
Region: Landlige og populære områder (Sørvest, Alsace, Auvergne, Bretagne…)
Offisiell status: Ingen
Opphav: Muntlig tradisjon
Spesifikasjon: Nei
Sertifiseringsorgan: Ingen
Historie
Opprinnelse og historie
Svinekraft brukes sjelden i klassisk fransk matlaging, fordi svinekjøtt gir en svært markant smak. Den brukes derimot i rustikke, regionale oppskrifter som base for gryteretter, stuing eller tykke sauser (f.eks. linser med saltet svin, pølser med grønnsaker, kålretter).
Oppskriftens utvikling
Undervises sjelden på kokkeskoler, og har forblitt en familietradisjon eller regional spesialitet. Populariteten har økt litt med tilbakekomsten til terroir-mat og verdsettelse av mindre eksklusive kjøttstykker.
Tre kjente kokkers emblematiske oppskrifter
-
Jean-Pierre Coffe: forkjemper for folkekjøkken, brukte svinekraft for å forbedre enkle retter
-
Gilles Goujon: gjenfortolket svinekraft i noen gastronomiske kreasjoner
-
Alexandre Mazzia: bruker noen ganger redusert svinekraft i røkede eller fermenterte retter for dens aromatiske styrke
Legende eller anekdote
På noen gårder i Massif Central ble svinekraft kalt “grisesaft” og brukt i alle ukens supper etter slakting.
Oppskriftbeskrivelse
Svinekraft lages av svinebein og avskjær (føtter, koteletter, skank, ryggsøyle), noen ganger stekt først, sammen med grønnsaker og aromater.
Den er kraftig, lett gelatinøs og har mer uttalt smak enn kalve- eller kyllingkraft. Bruk med måte i sauser eller gryteretter, så den ikke overdøver andre smaker.
Ingredienser for ca. 3 liter
| Ingrediens | Mengde | Omtrentlig vekt |
|---|---|---|
| Svinebein (føtter, avskjær, ryggsøyle) | 2 kg | 2000 g |
| Gulrøtter | 2 | 100 g |
| Løk | 1 stor | 80 g |
| Purre (hvit del) | 1 | 60 g |
| Selleristang | 1 | 50 g |
| Hvitløk | 2 fedd | 10 g |
| Hakkede tomater (valgfritt) | 100 g | 100 g |
| Bouquet garni | 1 | 10 g |
| Kaldt vann | 4 L | 4000 g |
| Nøytral olje eller svinefett | 30 g | 30 g |
| Hele pepperkorn | 10 g | 10 g |
Fremgangsmåte
-
Brun svinebeina lett i stor gryte med litt olje eller fett
-
Tilsett grovhakkede grønnsaker (gulrot, løk, purre, selleri, hvitløk) uten å brune
-
Tilsett hakkede tomater hvis ønskelig, deretter bouquet garni
-
Dekk med kaldt vann og kok opp
-
Skum av og senk varmen til svak småkoking
-
Kok 3–4 timer uten lokk, skum regelmessig
-
Sil gjennom fin sil eller klut, avkjøl, fjern fett og oppbevar i kjøleskap (3 dager) eller frys
Tips og råd
-
Svinekraft har sterk smak: bruk ikke ren i delikate sauser
-
Perfekt for rustikke retter: cassoulet, gryteretter, linser, hvite bønner
-
Kan reduseres til sirupaktig konsistens; bruk med måte
-
Svinefett øker fylde, kan erstattes med nøytral olje
-
Ikke tilsett for mye sterke krydder (nellik, sterk laurbær) for å unngå “dyrisk” smak
Din tilbakemelding på anmeldelsen kan ikke sendes inn
Rapporter kommentar
Rapporten er sendt
Din rapport kunne ikke sendes inn
Skriv din omtale
Anmeldelse sendt inn
Din anmeldelse kan ikke sendes inn
16 andre produkter i samme kategori:
Svinekraft – rustikk regional base for tradisjonelle retter med kraftig smak
Land / Region
Land: Frankrike
Region: Landlige og populære områder (Sørvest, Alsace, Auvergne, Bretagne…)
Offisiell status: Ingen
Opphav: Muntlig tradisjon
Spesifikasjon: Nei
Sertifiseringsorgan: Ingen
Historie
Opprinnelse og historie
Svinekraft brukes sjelden i klassisk fransk matlaging, fordi svinekjøtt gir en svært markant smak. Den brukes derimot i rustikke, regionale oppskrifter som base for gryteretter, stuing eller tykke sauser (f.eks. linser med saltet svin, pølser med grønnsaker, kålretter).
Oppskriftens utvikling
Undervises sjelden på kokkeskoler, og har forblitt en familietradisjon eller regional spesialitet. Populariteten har økt litt med tilbakekomsten til terroir-mat og verdsettelse av mindre eksklusive kjøttstykker.
Tre kjente kokkers emblematiske oppskrifter
-
Jean-Pierre Coffe: forkjemper for folkekjøkken, brukte svinekraft for å forbedre enkle retter
-
Gilles Goujon: gjenfortolket svinekraft i noen gastronomiske kreasjoner
-
Alexandre Mazzia: bruker noen ganger redusert svinekraft i røkede eller fermenterte retter for dens aromatiske styrke
Legende eller anekdote
På noen gårder i Massif Central ble svinekraft kalt “grisesaft” og brukt i alle ukens supper etter slakting.
Oppskriftbeskrivelse
Svinekraft lages av svinebein og avskjær (føtter, koteletter, skank, ryggsøyle), noen ganger stekt først, sammen med grønnsaker og aromater.
Den er kraftig, lett gelatinøs og har mer uttalt smak enn kalve- eller kyllingkraft. Bruk med måte i sauser eller gryteretter, så den ikke overdøver andre smaker.
Ingredienser for ca. 3 liter
| Ingrediens | Mengde | Omtrentlig vekt |
|---|---|---|
| Svinebein (føtter, avskjær, ryggsøyle) | 2 kg | 2000 g |
| Gulrøtter | 2 | 100 g |
| Løk | 1 stor | 80 g |
| Purre (hvit del) | 1 | 60 g |
| Selleristang | 1 | 50 g |
| Hvitløk | 2 fedd | 10 g |
| Hakkede tomater (valgfritt) | 100 g | 100 g |
| Bouquet garni | 1 | 10 g |
| Kaldt vann | 4 L | 4000 g |
| Nøytral olje eller svinefett | 30 g | 30 g |
| Hele pepperkorn | 10 g | 10 g |
Fremgangsmåte
-
Brun svinebeina lett i stor gryte med litt olje eller fett
-
Tilsett grovhakkede grønnsaker (gulrot, løk, purre, selleri, hvitløk) uten å brune
-
Tilsett hakkede tomater hvis ønskelig, deretter bouquet garni
-
Dekk med kaldt vann og kok opp
-
Skum av og senk varmen til svak småkoking
-
Kok 3–4 timer uten lokk, skum regelmessig
-
Sil gjennom fin sil eller klut, avkjøl, fjern fett og oppbevar i kjøleskap (3 dager) eller frys
Tips og råd
-
Svinekraft har sterk smak: bruk ikke ren i delikate sauser
-
Perfekt for rustikke retter: cassoulet, gryteretter, linser, hvite bønner
-
Kan reduseres til sirupaktig konsistens; bruk med måte
-
Svinefett øker fylde, kan erstattes med nøytral olje
-
Ikke tilsett for mye sterke krydder (nellik, sterk laurbær) for å unngå “dyrisk” smak